Begreper

ADR

Den europeiske avtale om internasjonal veitransport av farlig gods.

Avfallskode

Avfallskode er en norsk klassifisering av avfall, basert på kjemiske og fysiske egenskaper. Avfallskoden består av 4 siffer som alltid starter med 7 når det er farlig avfall og 3 når det er radioaktivt avfall.

Basiskarakterisering

Basiskarakterisering er en prosess for å kartlegge og dokumentere avfallets egenskaper, samt dokumentere at det ikke er muligheter for gjenvinning, slik at det kan håndteres og deponeres på en forsvarlig måte. Det er avfallsprodusent som er ansvarlig for utførelse av basiskarakterisering.

Deklarasjon

Deklarasjonsskjema er dokumentasjon på det farlige avfallet. Det skal gis tilstrekkelig informasjon om avfallet i tillegg til at det skal sikre sporbarhet og brukes som transportdokument. Avfallsprodusenten må ha en bruker for å kunne deklarere avfall. Informasjon om hvordan man oppretter en bruker finner man på: www.avfallsdeklarering.no

Deponi

Deponi er et område, eksempelvis åpen eller inni gruver, hvor avfall som ikke kan gjenbrukes, materialgjennvinnes eller energiutnyttes blir deponert.

EAL-kode

EUs standard for klassifisering av avfall. Fullstendig liste over EAL-koder finnes i Avfallsforskriften. Listen inneholder koder for avfall fra ulike industriprosesser, både ordinært og farlig.

Emballasjegruppe

Når et stoff/avfall er klassifisert som farlig gods stilles det også krav til emballasjen som brukes. Det finnes tre ulike emballasjegrupper (I, II, III). Emballasjegruppen angir hvor farlig et stoff er ved transport og dermed hvor robust emballasjen må være. Gruppe I stiller de strengeste kravene, mens gruppe III stiller de laveste.

Energigjenvinning

Energigjenvinning er når avfallet blir forbrent og en utnytter energien til eksempelvis fjernvarme eller som energikilde i annen produksjon.

Fareseddel

En fareseddel er et faremerke som viser hvilken risiko et stoff eller avfall utgjør, slik at det kan håndteres og transporteres på en trygg måte.

‍

Farlig gods

Farlig gods er stoffer, produkter eller avfall som kan utgjøre en risiko for mennesker, miljø, materiell eller eiendom under transport. På grunn av denne risikoen stilles det spesielle krav til emballering, merking, dokumentasjon og transport.

‍

GOMO

GOMO er forkortelse for «Guidelines for Offshore Marine Operations». Ved transport av flytende avfall i bulk skal et GOMO-skjema fylles ut og følge avfallet. I skjemaet skal det påføres informasjon om avfallets egenskaper.

IBC

En IBC (Intermediate Bulk Container) er en robust beholder som benyttes til oppbevaring og transport av væsker og flytende avfall. IBC-er finnes i ulike størrelser, men rommer vanligvis opptil 1 000 liter. For farlig avfall skal IBC-en være godkjent for innholdet og håndteres i henhold til gjeldende regelverk for lagring og transport.

IMDG

Også kalt IMDG-koden, står for «International Maritime Dangerous Goods Code». Det er internasjonale retningslinjer for sikker transport av farlige laster og forurensede materialer på sjø.

Lastbærer

En lastbærer er en beholder eller transportenhet som brukes til oppbevaring, håndtering og transport av materialer, varer eller avfall. Formålet er å sikre effektiv logistikk, redusere risiko for skader og legge til rette for sikker håndtering. Eksempler på lastbærere er containere, paller, transportbur, kasser og andre transport- og lagringsenheter.

Materialgjenvinning

Ved materialgjenvinning brukes materialene i avfallet som råvarer i produksjon av nye produkt. Eksempler på dette kan være smelting av metaller, smelting av plastmaterialer som blir plastpellets og trevirke som blir til sponplater.

UN-nummer

UN-nummer er firesifrede tall som identifiserer farlige stoffer og produkter. Dette nummereringssystemet brukes i internasjonal handel, for å beskrive innholdet i en lastbærer.

Vermikulitt

Vermikulitt er et mineral som brukes som støtdempende materiale. Vermikulitt er væskeabsorberende, leder dårlig varme og er brannhemmende.