Kloden er full av plastsøppel. Det er gammelt nytt. All plast som er produsert siden den gryende plastrevolusjonen på 60-tallet, finnes fortsatt blant oss (om det da ikke er brent og omgjort til generell luftforurensing). Plast forsvinner ikke. Det brytes ned i mindre og mindre biter, men ingen mikroorganismer klarer å omdanne plastmolekyler til byggestener for nytt liv. Plast inngår altså ikke i det naturlige kretsløpet på jorden, men er en del av et kretsløp likevel. Et syntetisk, destruktivt kretsløp. I havet forveksles plastsøppel med mat, og spises. Av skilpadder, hvaler, fugl og fisk. Sjekk magesekken neste gang du sløyer en fisk. Bildet under viser plastbiter funnet i en 25 cm lang Rainbow Runner, en type makrell. Fisken bet på kroken til folkene i JUNK, den Kon-Tiki-aktige flåta surret sammen av plastflasker, da de krysset Stillehavet for to år siden.

Forskningsmiljøer og organisasjoner i USA, Storbritannia og Japan er i tet når det gjelder studier av marint plastsøppel. Miljø- og kystnasjonen Norge er knapt involvert. Ingen ansatte ved verken Klif eller Havforskningsinstituttet hadde marint avfall som fokusområde da jeg spurte de for ett års tid siden. Det er underlig. Plast i havet er et økende miljøproblem som vi vet altfor lite om. De umiddelbare skadevirkningene av plastsøppel i havet er grimt visuelle: forlatte spøkelsesgarn som i årevis fortsetter å fange enorme mengder fisk; skilpadder som kveles av plastposene de spiser; seler som vikler seg inn i garnrester som så skjærer seg inn i pelsen.

Men hva med de mer usynlige langtidsvirkningene? En forskningsrapport fra 2009 er skremmende lesing. Den beskriver hvordan forskere matet fugleunger (hvitpannelirer, en type stormfugl som lever hele livet på havet) med plastsøppel de hadde plukket på en strand i Tokyo. Plasten inneholdt PCB, noe de senere fant igjen i oljekjertlene fuglene bruker for å pusse vingene. PCB fra plasten var altså tatt opp i fuglekroppen. Fugleungene ble testet for PCB (verdens farligste miljøgift), men hva med andre miljøgifter plastsøppel ofte inneholder: Bisfenol A, bromerte flammehemmere, PAH-forbindelser? Stoffene som er hormonhermende, reproduksjonsskadelige, kreftfremkallende, arvestoffskadelige. Forskningsresultatene er særdeles dårlige nyheter.

Tenk over dette: Det meste av jordkloden (over 70 %) er dekket av hav, men havet er relativt lite utforsket. Vi vet mer om månen og Mars enn om de største havdypene. Nå begynner det sakte å gå opp for oss hvor forsøplet havet egentlig er. Når man snakker om marint avfall er plast den største synderen. Plast inneholder gjerne skadelige stoffer i utgangspunktet, men fungerer også som svamper og suger opp forurensing fra sjøvannet rundt. Fugler, fisk, skilpadder og hvaler forveksler plast med mat, og i magesekken lekker plastmaten ut miljøgifter. Vi begynner så vidt å ane miljøkonsekvensene av dette. Samtidig øker plastforbruket og -forsøplingen verden over. Se på tingene rundt deg; hvor lenge må du lete før du ser noe som ikke inneholder plast? Og neste gang du er ved sjøen, hvor lang tid tar det før du oppdager plastsøppel?

The 5 Gyres Project holder foredrag i San Francisco mens vi er der. Navnet henspiller på de fem store virvlene (engelsk gyre) i Nord- og Sør-Atlanteren, i det nordlige og sørlige Stillehavet, og i Det indiske hav. Virvelen i det nordlige Stillehavet har fått mye mediadekning de siste årene. Det er der "the Great Garbage Patch" finnes, et havområde på størrelse med Texas, hvor plastforsøplingen virvles sammen og sjøvannet likner plastsuppe. Men hva med de andre store virvlene, er de også fulle av søppel?

Foredraget handler en ekspedisjon til den Nord-Atlantiske virvelen. Jeg er spent på om de har funnet like mye plast der som i det nordlige Stillehavet. 13 personer (bl.a. forskere, en journalist, en filmskaper, to kunstnere som på oppdrag fra EU skal samle søppel for å lage en installasjon) seilte fra De amerikanske Jomfruøyene til Bermuda og videre til Azorene. Nesten all plastsøpla (80 %) de sopte opp med trål underveis - på åpent hav - viste seg å stamme fra land. Marint avfall er et landproblem. Og verdens aller største søppelfylling, havet, er i ferd med å fylles opp.