Sult og sløseri
1,02 milliarder mennesker sulter, i følge de siste tallene fra WHO. 1,02 milliarder er et svimlende, nesten uhåndgripelig tall. Det er hver sjette verdensborger. Det er nesten Europa og USAs samlede befolkning. Men det er ikke Vesten som sulter - hungersnøden rammer Asia og Afrika. I Vesten kaster vi mat.
Amerikanske restauranter, butikker, skoler, husholdninger og bønder kaster nesten 40 % av all mat som produseres i USA. Vi liker gjerne å tenke på Norge som et foregangsland, men det er ikke noe bedre her. En detaljert undersøkelse gjort i Fredrikstad i november i fjor viste at 40 % av søpla under kjøkkenbenken var mat. I Norge er mat den søppelfraksjonen som øker mest. Det er de rike, og velutdannende, som kaster mest. Moderne mennesker med dårlig tid bryr seg ikke om matrester.
Det er uetisk å kaste mat når store deler av verden sulter. Det er også økonomisk sløseri, og et stort miljøproblem. I USA havner matavfallet på fyllinger, hvor det råtner og produserer metan, noe som er en mye sterkere drivhusgass enn CO2. I Norge blir mye brent, og verdifulle næringsstoffer forsvinner ut av kretsløpet som alt liv på jorden avhenger av. Men den største miljøbelastningen kommer før maten blir søppel. Hvorfor bruke enorme mengder plantegifter, kunstgjødsel, vann, kunstig oppvarming og nedkjøling - og drivstoff til jordbruksmaskiner, trailere og fly, når vi dumper det ferdige produktet? Og hvorfor kan ikke matoverskuddet doneres til trengende, istedenfor å dumpes?
USA er beryktet for sitt sprø rettssystem. Her i mulighetenes land kan du få millionerstatning om du brenner deg på en kopp rykende fersk kaffe. Få butikkeiere vil ta sjansen på å gi bort mat, med et slikt rettsspøkelse hengende over seg. En nasjonal lov fra 1996 fritar giverne ansvaret dersom donert mat er gitt bort i god tro, men det finnes alltid en dyktig advokat som kan bevise det motsatte. Dermed begrenser de store matvarekjedene seg til å gi bort bakervarer, mens kjøtt og fisk (den mest energikrevende og miljøbelastende maten som finnes) kastes, til stor fortvilelse for de som driver suppekjøkkener og herberger på trange budsjetter. Det finnes en liten undergrunnsgruppe som har tatt saken i egne hender. De har vendt forbrukersamfunnet og konsumerismen ryggen. De har sluttet å handle mat, og går heller rundt butikken, til baksiden. Der raider de konteinerne til gourmetbutikkene, og finner fullgod originalinnpakket mat, før søppelbilen kommer. De kalles dumpster divers, eller freeganere. De er ikke uteliggere. De går i vanlige klær, og likner deg og meg. Vi traff en av dem da vi seilte gjennom Kanariøyene. Svenske Peter hadde ingen jobb, men trengte det heller ikke. Han fant det han trengte i bakgården til supermarkedene. Han bodde i båt. Gjorde det han hadde lyst til. Og syntes livet var lett å leve.